Norwegen - Service, Martin Schmidt auf www.norwegeninfo.net

Mange undres nok over at nordmenn oppsøker snø og kulde, etter en lang, kald og mørk vinter - akkurat på det tidspunktet når våren - utrolig nok - en gang oppsøker landet vårt.

Ingen har vel beskrevet dette fenomenet så godt som Odd Børretzen i historien om "Den første nordmann". Hans teori går i korthet ut på at den første nordmann var "stammens tulling", som ved slutten av den siste istid forlot sin stamme i sydeuropa og snublet etter isbreen som trakk seg nordover - til Norge. Og - konklusjonen er sårende enkel ; normannen gjør akkurat det samme den dag i dag. Når man, utrolig nok, har slept seg gjennom ennå en vinter og vårunderet atter er her - da drar man til fjells i påsken - på jakt etter snø og is ! (Alle som ikke har lest Odd Børretzens beskrivelse av dette fenomènet bør gjøre det !)

Påskeferien er sterkt grunnfestet i det norske folket. Fra og med skjærtorsdag t.o.m. 2 påskedag er helligdager. I tillegg tar mange fri de 3 dagene mellom palmesøndag og skjærtorsdag. Dette gir hele 10 dager sammenhengende ferie.

Selv om mange velger å være hjemme - i uvanlig rolige omgivelser - og mange etter hvert også i påsken oppsøker sol og sommer - er påskeferien tradisjonelt tiden for å reise til fjells.

Det må kanskje oppleves - dette å feire påske på fjellet. Og minnene er mange ;
- dengang hytta var helt nedsnødd og vi fant den etter nesten en times leting
- dengang flere i familien brakk armer og bein
- dengang vi aldri fikk skikkelig fyr på peisen - og frøs i 10 dager
- dengang vi labbet nedoverbakker med ca. 10 cm. klabbete snø under skiene
- dengang vi gikk flere timer på ski for å komme til hytta - og oppdaget at nøkkelen lå igjen i bilen
- dengang det blåste så vi ikke kom utenfor hyttedøra hele ferien
- evig, sur lukt av svette, våte klær - som aldri ble helt tørre
- diskusjonene om mat eller øl skulle bæres først til hytta (som selvsagt var laaaanngt unna)
- hvem som var jålete nok til å stille på jobb i hvitt eller lyseblått for å fremheve brunfargen

MEN........ allikevel .......... de minnene som huskes best er glade dager i et strålende påskefjell med silkeføre på hvite vidder under en knallblå himmel og varmende påskesol !

Ordlisten: undres - wundern sich (Passiv); utrolig nok - unglaublicherweise; i korthet - in Kürze, kurz gesagt; stammens tullig - der Dummkopf des (Volks-)stammes; ved slutten - am Ende; en istid - Eiszeit; snuble etter isbreen - dem Gletscher hinterher stolpern; trakk -> Prät. von trekke - ziehen; en konklusjon - eine Schlussfolgerung; sårende - verletzend; har slept -> Perfekt von slepe - schleppen; og vårunderet atter er her - und das Frühlingswunder wieder da ist; geunnfestet - verankert; skjærtorsdag - Gründonnerstag; en helligdag - Feiertag; oppsøke - aufsuchen; å reise til fjells - ins Gebirge fahren; det må oppleves - das muss man erleben (Passiv); en minne - eine Erinnerung (im Sinne von: in Gedenken an) -> minnene er mange - Die Erinnerungen sind zahlreich; dengang - damals; nedsnødd - eingeschneit; en leting - Suche; skikkelig - ordentlich; labbe - trotten; nedoverbakke - ein hinab führender Berghang; klabbe - festkleben; en lunkt - Geruch; svette - schwitzen; skulle bæres - man tragen sollte (Passiv); jålete - affektiert; huskes - sich erinnern (Passiv); silkeføre - samtige Geführigkeit des Schnees; en vidde - Hochebene;

Hinweis zum Passiv: es wird mit einem -s am Ende des verbes gebildet und kann folgende Worte ersetzen: man - det kan gjøres (das kann man nachen); uns/einander - vi snakkes (wir sprechen uns/einander) - vi sees (wir sehen uns/einander); sich - han undres (er wundert sich);

17. mai for alle
(fra Klar tale, 20.5.05)

Med årene er jeg blitt en stadig større tilhenger av å feire 17. mai. I år får jeg besøk av svensker som vil få oppleve 17. mai for første gang. De ønsker kanskje å lære. I år er nemlig Sveriges nasjonaldag, mandag 6. juni, en fridag.
Det fine med 17. mai er at alle kan være med på feiringen. Alle skolebarn kan gå i 17. maitog. Ulik religion og kulturell bakgrunn er ingen hindring.
En av mine svenske gjester skal ha på seg svensk nasjonaldrakt. Jeg skal ha på meg bunaden min. Så skal vi til Oslo sentrum for å se på barnetoget. I toget går det barn fra 115 skoler og med bakgrunn fra minst like mange nasjoner. Etterpå samles barn og foreldre på skolene, der de kan spise og leke sammen.
En slik nasjonaldag kan vi være stolte av. Men jeg er spent på å høre hva svenskene sier. Ha en fin 17. mai!

Ordlisten: en tilhenger - Anhänger; å få oppleve - werden erleben (wörtlich: zu erleben bekommen); en fridag - freier Tag; en feiring - Feier; 17. maitog - Umzug zum 17. Mai; ulik - verschieden; en bunad - norwegische Volkstracht; en bakgrunn - Hintergrund, hier: kultureller Hintergrund; å være stolt av noe - auf etwas stolz sein; å være spent på noe - auf etwas gespannt sein;

Telefoni i endring
(fra Klar Tale, 27.2.05)

Vi har fått mobiltelefon og internett. Og nå drar stadig flere i Norge ut pluggen på fast-telefonen også. De snakker billigere over internett. Er det grunn til bekymring?
I nærheten av der jeg vokste opp var det en telefonsentral. Der jobbet kvinner med å sette folk som ringte i forbindelse med hverandre. De ordnet med telegrammer når folk hadde noe å feire eller måtte gi en viktig beskjed. Men en dag var det slutt både der og ved alle andre sentraler. Teknikken overtok for disse kvinnene. Vi kunne ikke tro at det var sant, og mange protesterte.
Mye har skjedd siden da. Vi har fått mobiltelefon og internett. Og nå drar stadig flere i Norge ut pluggen på fast-telefonen også. De snakker billigere over internett. I løpet av 2005 vil 200.000 personer her i landet trolig kunne prate i telefon via internett og bredbånd. Noen kaller det en stille tele-revolusjon i Norge. De lurer på hva dette vil få å si for det største teleselskapet, Telenor. Kanskje har vi lært av historien at det går bra, og at det vil fortsette å dukke opp nye måter å snakke sammen på.

Ordlisten: dra - ziehen; en plugg - ein Stecker; en bekymring - Sorge, Besorgnis; åordne - ordnen, regeln; både og - sowohl, als auch; overta for - übernehmen für; bredbånd - Breitband; lure på - sich wundern über; å si for - bedeuten, zu sagen haben; dukke opp - auftauchen; en måte - Art;

Skatten fra havbunnen
(fra Klar Tale, 27.2.05)

Lille julaften 1969 merket oljearbeider Ståle Salvesen en merkelig lukt fra borerøret. Han vekket plattformsjefen. Klokka var 2 om natta.

– Nå bør du ha ha en veldig god grunn, sa sjefen. Da de så etter, rant det tykt med olje på utsiden av røret.
– Dette funnet på Ekofisk-feltet i Nordsjøen var det første som var stort nok til å lønne seg, sier Kristin Øye Gjerde. Hun er historiker ved Norsk Oljemuseum i Stavanger.
Ved forrige århundreskifte ble olje stort sett bare brukt i lamper. Men da bensin-motoren kom, ble oljen en svært viktig vare, både i Norge og i resten av verden. Det ble klart at olje var en naturressurs som kunne gi stor rikdom.
I 1958 ble det gjort et stort funn av gass utenfor Nederland. Det gjorde at oljeselskapet Phillips ba om å få lete etter olje utenfor kysten av Norge fire år senere. Men nordmennene var ikke særlig interesserte.
– Det tok tid før regjeringen svarte på brevet. Og en geolog sa at hvis det var olje på bunnen av Nordsjøen, skulle han drikke alt sammen, forteller Kristin Øye Gjerde.
I 1965 ble det likevel gitt tillatelse til å drive leteboring av olje i den norske delen av Nordsjøen. Seks år senere startet utvinning av olje for salg. Politikerne var raske til å sikre staten mye av inntektene fra oljen. Allerede i 1972 ble det statlige oljeselskapet Statoil opprettet.
– Staten fikk dermed hele fortjenesten til dette selskapet. De private olje-selskapene måtte dessuten betale 80 prosent i skatt, sier Øye Gjerde.
Men det norske oljeeventyret kostet også liv og helse. Mange dykkere fikk varige helseskader når de arbeidet på store dyp i Nordsjøen.
– Farene for skader var ukjente. De som hadde erfaring fra slike jobber, hadde vært i Mexico-golfen. Der er vannet mye grunnere, sier hun.
I 1980 omkom 123 mennesker da boligplattformen Alexander L. Kielland tippet rundt.
Miljøvernere har vært bekymret for store oljeutslipp, slik det skjedde på Bravo-plattformen i 1977. Oljeboring utenfor Nord-Norge har vært særlig omstridt, fordi naturen i nord regnes som særlig sårbar.
Men ingen er i tvil om at funnene på havbunnen har gjort Norge rikt.
– En firedel av inntektene til staten kommer fra olje eller gass. Det sier svært mye om hvor viktig dette har vært for landet, sier Kristin Øye Gjerde.

Ordlisten: lille Julaften - Weihnachtsabend; en likt - ein Geruch; et borerør - Bohrrohr; burde (bør) - sollen eigentlich/ müssen; renne (rant, rent) - laufen, fließen; ved forrige århundreskifte - zu Beginn des letzten Jahrhunderts (um dem Jahrhundertwechsel herum); stort sett - im Großen und Ganzen; å få - zu bekommen (hier: zu dürfen); en tillatelse - eine Erlaubnis; en leteborung - eine Probebohrung (Suchbohrung); en utvinning - Gewinnung; opprette - einrichten, gründen; i skatt - an Steuern; et oljeeventyr - Ölabenteuer; en dykker - Taucher; varig - dauerhaft; en helseskade - Gesundheitsschaden; grunne - flacher; tippe rundt - umkippen; et oljeutslipp - Ölausfluss; omstridt - umstritten; sårbar - verletzlich; en inntekt - Einkunft, Einnahme;

Uvær og ras tok liv og rammet trafikken
(fra Klar Tale, 18.11.04)

Naturkreftene overrasket alle søndag. Mye nedbør førte til at store mengder leire, snø og stein raste ut og sperret veiene på Vestlandet og i Trøndelag. Mange satt livredde i biler som sto fast mellom rasene mens steinene falt ned utenfor.
Uværet kostet ett menneskeliv. Tirsdag ble den 54 år gamle Jofred Takle fra Leikanger funnet omkommet i Lånefjorden i Sogn og Fjordane. Bilen han satt i ble tatt av et ras søndag.
Onsdag var følgene av uværet fortsatt store. Veiselskapet Mesta jobbet på spreng med å rydde. Flere riks- og fylkesveier var fortsatt stengt. Noen veier var stengt på grunn av flom, andre som følge av uvær. Snø og vind har gitt umulige kjøreforhold på flere fjelloverganger.
– I tillegg til dette har vi hatt problemer med vogntog med dårlige dekk. De har sperret viktige riksveier i opptil seks timer, sier informasjons-rådgiver Wiggo Kanck ved Statens Vegvesens region-kontor for Midt-Norge.
Det er ventet mer uvær og økt rasfare utover uken, ifølge meteorologene.

Ordlisten: et ras - Erdrutsch, Lawine; ramme - beeinträchtigen; en nedbør - Niederschlag; ei/en leire - Lehm; livredd - zu Tode erschrocken; et veiselskap - Straßen-Gesellschaft/GmbH; en flom - Flut; et vogntog - Lastzug, LKW; et dekk - Reifen; økt - erhöht;

Skuffelse og glede i Tromsø
(fra Klar Tale, 18.11.04)

Regjeringen vil ikke støtte Tromsøs søknad om å få arrangere De olympiske vinterleker (OL) i 2014. – Jeg er dypt skuffet på vegne av Nord-Norge og nasjonen Norge. Men vi gir oss ikke. Jeg er helt sikker på at neste OL i Norge blir i Tromsø, sier ordfører Herman Kristoffersen.
Men folkene i nettverket Ja til kysten – Nei til OL er glade. De mener at et OL vil bli mye dyrere enn det søker-komiteen har regnet ut.
Komiteen ba regjeringen om mer enn 9,5 milliarder kroner i støtte. Dessuten ba den staten garantere for utgifter på nesten 15,7 milliarder kroner. Regjeringen tror at et OL i Tromsø vil bli enda dyrere. Nå venter ordfører Herman Kristoffersen på behandlingen i Stortinget. Folk i Arbeiderpartiet og Senterpartiet har antydet at de vil støtte en OL-søknad.

Ordlisten: en skuffelse - Enttäuschung; en glede - Freude; en søknad - Gesuch; få - hier: dürfen; vinterleker - Winterspiele; på vegne av - im Namen von; en ordfører - Bürgermeister; en utgift - Ausgabe; en behandling - Behandlung, Verhandlung; å antyde - andeuten;

Mindre skatt, mer moms
(fra Klar Tale, 22.10.04)

Regjeringen tar med den ene hånden og gir med den andre i forslaget til statsbudsjett for 2005, som ble kjent i går. Folk flest må betale mindre skatt, men momsen øker.
For å få statsbudsjettet til å gå opp, vil regjeringen bruke 66,4 milliarder av oljefondet . Samtidig blir moms-satsen økt med 1 prosentpoeng til 13 på matvarer og 25 prosent på andre varer og tjenester.
Regjeringen foreslår en sterk økning i egenandeler for helsetjenester. Grensen for hvor mye folk må betale selv heves fra 1.550 til 2.500 kroner for dem som ikke er minstepensjonister.
Regjeringen vil ikke sette ned prisen på barnehageplasser neste år. Den vil heller bygge flere plasser. Dette betyr at barnehagereformen utsettes. Den skulle sikre at en barnehageplass ikke koster mer enn 1.750 kroner.
Regjeringen vil også øke antall timer i grunnskolen. Som følge av dette får kommunene 135 millioner kroner mer i rammetilskudd. Norge skal gi 16,6 milliarder kroner til fattige land neste år. Det er 10,6 prosent mer enn i år.
Politiet og domstolene får også mer penger. Men kongehuset må klare seg med mindre.

Ordlisten: en skatt - Steuer; en moms - Mehrwertsteuer; å bli kjent - bekannt werden; folk flest - die meisten Leute; å øke - steigen, erhøhen; å gå opp - aufgehen; en helsetjeneste - Gesundheitsdienstleistung; en barnehageplass - Kindergartenplaty; utsettes - wird ausgesetzt (Passiv); et rammetilskudd - Zuschuss im Rahmen der Maßnahme; en domstol - Gericht;

Pai i høstmørket
(fra Klar Tale, 6.10.04)

Høsten er tiden for å nyte ferske råvarer. Epletrærne bugner av røde epler. Hvorfor ikke lage en pai, der du kan få nytte av frukten, samtidig som du gleder noen? I boken «Pai» på Orion forlag fins det 80 oppskrifter på ulike paier. Klar Tale har bakt en av dem.

Fransk epleflan
Dette trenger du: Til deigen: 250 gram hvetemel, en klype salt, 100 gram smør eller kesam, 2 eggeplommer, 1 1/2 spiseskje kaldt vann, 60 gram sukker, Til paien: 1 porsjon søt mørdeig, 750 gram røde epler, 3 spiseskjeer sitronsaft, 4 spiseskjeer oppvarmet og silt aprikos-syltetøy, 1 3/4 desiliter fløte, 2 egg sammenpisket, 50 gram sukker

Slik gjør du:
Lag deigen: Sikt mel og salt i en haug på en kald kjøkkenbenk. Lag en grop i midten. Tilsett smør, eggeplommer, vann og sukker i gropen. Bland med fingertuppene på den ene hånden til deigen blir litt kornete. Blandingen skal se ut som eggerøre. Arbeid inn melet gradvis med fingertuppene til det blir en glatt deig. Klem det lett sammen, og form det til en ball. Sett i kjøleskap og avkjøl i cirka 30 minutter.
Lag paien: Kjevle ut deigen og kle en paiform med den. Avkjøl paiskallet i en halv time. Still stekeovnen på 220 grader. Skrell eplene og ta ut kjernehusene. Skjær eplene i tynne skiver. Ha dem i en bolle og bland i sitronsaften. La epleskivene renne av, og fordel dem så i en sirkel i paiskallet. Pensle epleskivene med aprikossyltetøy. Stek paien i forvarmet stekeovn i 10 minutter. Pisk fløte, egg og sukker i en bolle. Hell blandingen forsiktig over eplene. Sett paien tilbake i stekeovnen og stek på 190 grader i 30-35 minutter til deigen er gyllen og fyllet gjennomstekt. Server paien varm. Vaniljekrem eller is er godt til. God appetitt!

Ordlisten: nyte - genießen; en råvare - Rohstoff, Rohware; bugne - biegen, im Überfluss; pai - Strudel/Blätterteigpastete; en oppskrift - Rezept; en deig - Teig; klype - ; ein Quäntchen; en spiseskje - ein Esslöffel; sammenpiske - verrühren, piske = peitschen; sikte - sieben; en kjøkkenbenk - Koch- und Backplatz; en grop - Grube, Vertiefung; en eggerøre - Rührei; kjevle ut - ausrollen; et paiskalle - die Form mit dem Strudel, et skall - ein Schädel; skrelle - schälen; et kjernhus - Kerngehäuse; pensle pinseln; pisk - hier: schlagen; en bolle - Schale/schüssel; helle - schütten;

Slutter etter overfall
(fra Klar Tale, 6.10.04)

43 ganger i fjor trykket sjåfører i Oslo Taxi på alarmknappen på grunn av overfall eller ran. Nå slutter Annstein Garnes som taxisjåfør etter ti år. I april ble han grovt overfalt og truet av en kunde.

– Jeg planla å starte for meg selv. Nå trives jeg ikke lenger på jobb, sier Annstein Garnes. – Jeg vet at sjåfører har sluttet fordi de har opplevd ran eller overfall. Men etter min mening er det sikrere å kjøre taxi i Oslo enn å gå ute alene en lørdagskveld, sier styreleder Glenn Tuxen i Oslo Taxi til Klar Tale. Norgestaxi i Oslo har hatt 65 alarmer de siste tre månedene. Fem av disse ser Norgestaxi på som grove tilfeller. Norges Taxiforbund har registrert 14 hendelser av grove ran og overfall mot taxisjåfører hittil i år.

Ordlisten: ran - Raubüberfall; styreleder - Abteilungsleiter;

Hyllene fylles igjen
(fra Klar Tale, 1.6.04)

Etter fire uker og fem dager tok transportarbeider-streiken slutt sent mandag kveld. Kort tid etter var de første bilene med varer på vei til butikkene.

Norsk Transport-arbeiderforbund måtte gi opp kravet om høyere lønn for fagorganiserte. I stedet godtok arbeidsgiver-foreningen HSH at bedriftene i år skal betale 2.000 kroner per ansatt for å styrke fag-foreningene. Dessuten ble de enige om et lønnstillegg på 2 kroner i timen til alle og 4 kroner til dem som tjener minst.

For HSH var det viktigste å hindre et eget lønnstillegg for fagorganiserte.
– Dette er en seier for folks frihet til å velge om de vil organisere seg, sier Kim Nordlie i HSH.

Transportarbeiderforbundets leder Per Østvold er også fornøyd.
– Lønnstillegget og pengene til fagforeningsarbeid er bra, sier han. Kravet om mer lønn til fagorganiserte kan bli fremmet igjen om to år.

Ordlisten: hyllene - die Regale , ta slutt - ein Ende haben, kravet - die Forderung, i stedet - an Stelle, godta - genehmigen, lønnstillegg - Lohnzuschlag, fremme - hier: vorschlagen/vorbringen;

Rammer små bedrifter
(fra Klar tale, 29.4.2004)

Små produsenter av ferskvarer melder at streiken blant transportarbeiderne er i ferd med å ødelegge for dem. De har ikke råd til å la matvarer råtne på lagrene.

Transportarbeider-streiken skaper problemer for produsentene av ferskvarer.
Men også større produsenter sliter. Tirsdag varslet egg-leverandøren Prior at alle de 1.400 ansatte kan bli permittert. Grunnen er at egg står på lager og blir ødelagt. I løpet av uka blir i alt 2.500 arbeidstakere permitterte på grunn av streiken.Streiken kan bli langvarig. Foreløpig har den ikke ført til fare for liv og helse, sier helsedirektør Lars E. Hanssen. Flere sykehus er i ferd med å gå tomme for enkelte varer. Men foreløpig er det ingen grunn til å slå alarm, ifølge Hanssen.

Ordlisten: ramme - treffen, betreffen; blant - unter (bl.a. - u.a.); ødelegge - zerstören; har råd til - sich leisten können; råtne - verderben; slite - schuften, abnutzen (hier: leiden); permittere - beurlauben; helse - Gesundheit; gå tom - ausgehen;

Feil bruk av test
(fra Klar tale, 9.4.2004)

Ingen elever fikk bruke ekstra tid eller hjelpemidler på lesetesten i norsk mandag. Alle 10.-klassinger i landet hadde den samme leseferdighets-testen.

Det er første gang en slik test gjennomføres. Lærings-senteret gir skolene mulighet til å bruke testen når det skal gis karakterer. Det er Dysleksiforbundet imot.
– Prøven var kjedelig, sier Morten Havneraas ved Vevelstad ungdomsskole i Ski kommune i Akershus.
– Vi er helt imot at den nye lesetesten skal telle med i karakter-vurderingen, sier Marianne Grønner i Dysleksi-forbundet til Klar Tale. Hun mener elevene blir utsatt for mye press når de ikke får bruke hjelpemidler.
Skolene kan bruke denne nasjonale testen til å sette standpunkt-karakterer. Men elever som bruker hjelpe-midler eller får ekstra tid på vanlige prøver, får ikke det på de nasjonale prøvene. Grønner understreker at hun er positiv til en test som viser hva elevene kan. Det kan bedre kvaliteten på undervisningen og gi den enkelte elev hjelp, mener hun.
– Da jeg fikk prøven, trodde jeg ikke at jeg skulle bli ferdig, sier Morten Havneraas ved Vevelstad ungdomsskole i Ski i Akershus.
– Det er jo en leseprøve, så du kan ikke skrive så mye, sier klassekamerat Henrik Kristiansen. Begge ble ferdige med prøven i tide og tror de får en bra karakter. Ingen av elevene Klar Tale snakker med, likte prøven. De syns den var kjedelig.
– Vi får karakterer etter hvor godt vi begrunner svarene, sier Tonje Eide.
– Vi burde heller fått skrive våre egne meninger, sier Morten Havneraas.

Landslaget for norsklærere er imot de nasjonale prøvene. Til avisa Dagbladet sier Sture Nome at statsråd Kristin Clemet er mer opptatt av å måle kvaliteten i skolen enn av å heve den.

Ordlisten: elever - Schüler; fikk bruke - verwenden durften; gjennomføres - (Passiv) durchgeführt wird; når det skal gis karakterer - (Passiv) wenn Noten vergeben werden sollen; Dysleksiforbundet - Dyslexieverband; kjedelig - langweilig; karakter-vurderingen - Notenvergabe (eigentl. Noten-Einschätzung); få bruke - verwenden dürfen; i tide - in der Zeit; etter - nach, hier: auf Grund dessen; burde - sollen eigentlich; landslaget - Landesverband; måle - messen; heve - heben;

Vår på mange måter
(fra Klar Tale, 23.3.2004)

Snart er våren her, og vi venter på den første blåveisen og andre vårtegn. Lørdag er det vårjevndøgn. I andre land er det mange måter å ønske våren velkommen på.
I Bulgaria går folk med dusker i rødt og hvitt festet på jakka i hele mars. Helt til de ser en stork. Da henger de duskene på en busk eller et frukttre. Duskene kalles martenitsa og er et symbol for god helse.
– Når noen gir meg en martenitsa, betyr det at noen tenker på meg, sier Milena Markova. Hun er fra Bulgaria, men bor i Norge.
– En martenitsa gir meg følelsen av at våren kan komme hvert øyeblikk. Og da gleder alle seg til solfylte dager og til at alt begynner å vokse, sier hun.
Skikken er gammel og populær i Bulgaria. 1. mars sier folk «gratulerer med bestemor Marta» til hverandre. Ifølge folkeeventyrene er Marta en lunefull, eldre kvinne. Humøret hennes kan veksle mellom glede og sinne, akkurat som været i mars kan skifte.
I Iran er vårjevndøgn starten både på våren og et nytt år. Festen som feires på vårjevndøgn, kalles noroz, som betyr «ny dag». Barn får penger som gaver. Og det er vanlig å servere syv matretter som starter med bokstaven «s» på det iranske språket farsi. Syv var et hellig tall i Persia, som Iran het før. På bordet skal det også være malte egg, en bolle med gullfisk og muslimenes hellige bok, Koranen.
– Da jeg var barn, fikk jeg et egg som var malt med rød løk. Og jeg ble kjempeglad og spiste det med en gang, sier Masoumeh Derakhshan. Hun er fra Iran, men bor i Oslo.
I India har hinduene sin vårfest som kalles holi og er enten i februar eller mars, avhengig av månen. Da kan både fattige og rike feire sammen.
– Selv en ukjent person kan komme hjem til deg og være velkommen. Når noen kommer på besøk, er det vanlig at verten maler en strek med farge i pannen på gjestene, sier Sanjay Datta. Han er informasjons-konsulent ved den indiske ambassaden i Oslo.
Holi skal ha begynt med at guden Krishna løp rundt med en flokk andre ungdommer. De moret seg og gjorde skøyerstreker. Nå spruter folk farge og vann på hverandre.
– Folk bruker mer og mer farge som de spruter på hverandre. Det er blitt helt vilt, mener Sanjay Datta.

Orlisten: våren - der Frühling, blåveisen - Leberblümchen, vårtegn - Frühlingszeichen, vårjevndøgn - Frühlingsanfang, dusker - Blumenbüschel, solfylte - sonnenerfüllt, skikken - die Sitte / das Brauchtum, lunefull - launisch, humøret - die Laune, hellig - heilig, gullfisk - Goldfisch, månen - der Mond, fattige - Arme, ukjent - unbekannt, verten - der Hausherr/Wirt, flokk - Menge/Gruppe, å more seg - sich vergnügen, skøyerstreker - Schabernack.

Gravide drikker
(fra Klar Tale, 12.3.04)

Hver tredje gravide kvinne i Sverige drikker alkohol gjennom hele svangerskapet. Det viser en ny undersøkelse. Tallene bekymrer eksperter i Norge. – Det er ganske skremmende, sier Gro Nylander. Hun er overlege ved fødeavdelingen på Rikshospitalet i Oslo.
Forskerne vet ikke hvor lite alkohol som skal til før fosteret tar skade. Gravide Mette Langaas Holt er overrasket.
– Kvinner burde være bedre informert enn det. De burde vite at alkohol skader, sier Langaas Holt. Hun er gravid i 10. uke og venter sitt andre barn.
– Jeg sluttet å drikke alkohol da jeg regnet med at jeg var blitt gravid, sier Mette Langaas Holt.
Undersøkelsen er gjort av forskere ved Karolinska Institutet i Stockholm. Det fins ingen nye undersøkelser om dette i Norge.
– Jeg håper at vi har nådd bedre fram med informasjon i Norge enn i Sverige, sier overlege Gro Nylander. Hun råder gravide til å la være å drikke alkohol.
Andre svenske undersøkelser viser at hvert tiende barn med utviklingshemming, har det fordi moren drakk alkohol mens hun var gravid, ifølge Nylander. Barn som er skadd av alkohol, kan også få misformede kroppsdeler og vokse mindre enn andre barn. Men ofte er skadene usynlige.
– Det er nok mange barn som oppfører seg og ser litt annerledes ut enn de ellers ville ha gjort, sier Gro Nylander.
Den nye svenske undersøkelsen viser at kvinner som føder barn i godt voksen alder, kan ha vanskelig for å legge om alkoholvanene sine. Nylander snakker om en ny holdning til alkohol blant unge kvinner i Norge og er bekymret.
– De kan sitte på kafé og ta flere glass vin i løpet av en kveld. Ja, gjerne en hel flaske. Og når de blir gravide, er de kanskje ikke klar over de strenge anbefalingene vi gir. De fleste får jo vite om dette på den første svangerskaps-undersøkelsen. Men da kan det allerede ha skjedd stor skade. Når barnet ligger i magen, får det samme promille som moren. Og hvem ville finne på å gi babyen sin en drink, sier Gro Nylander. Til mødre som ammer er rådet at de kan drikke litt alkohol, men at de må være forsiktige i starten.

ordlisten: gravide - schwangere; vise - zeigen; tallene - die Zahlen; overlege - Oberarzt; fødeavdelingen - Geburtsstation; fosteret - der Fötus; burde - sollte; vente - hier: erwarten; det fins - es gibt; har nådd - hat erreicht; hvert tiende - jeder Zehnte; utviklingshemming - Entwicklungshemmung; mens - während; er skadd - sind geschädigt; usynlig - unsichtbar; ser litt annerledes ut - sieht etwas anders aus; blant - unter; anbefalingene - die Empfehlungen; ammer stillen;

Færre støtter OL
(fra Klar tale, 4.3. 2004)

Færre i Nord-Norge vil ha olympiske leker (OL) i Tromsø i 2014, viser en ny meningsmåling. Det er likevel fortsatt flertall i landsdelen for arrangementet.

Ordfører Herman Kristoffersen i Tromsø tror på et vinter-OL i byen om ti år.
– Oppslutningen varierer alltid. Vi fortsetter arbeidet med søknaden som planlagt, sier Kristoffersen til Klar Tale. I januar ønsket 57 prosent av de spurte i Nord-Norge OL i Tromsø, ifølge en menings-måling fra Opinion. Nå vil bare halvparten av nordlendingene ha OL, skriver avisa Nordlys.
Styret i Norges idretts-forbund har sagt et foreløpig ja til at Tromsø søker om OL. Men den endelige søknaden er langt fra klar. Det trengs penger. Til høsten kommer kanskje Stortinget til å avgjøre om staten skal gi pengestøtte. Prisen bare for å søke Den internasjonale olympiske komité (IOC) er mange millioner kroner.
Margrethe Edelsteen er ekte tromsøværing. Hun er imot OL. Et slikt arrangement vil ødelegge miljøet, mener hun.
– OL er en begivenhet som varer i et par uker. Men det krever veldig mye forberedelse og bygging. Jeg vil ikke at Tromsø skal bli til en forlatt, liten by etterpå, sier Edelsteen.
– Tromsø er enestående. Det er en «ordentlig» by, men er samtidig veldig nær naturen. Jeg er redd de skal bygge anlegg i Tromsdalstind, som er et hellig fjell for samene. For oss som er født her er den også hellig, på en måte, sier hun.
– Jeg er ikke imot OL som arrangement. Det er jo en begivenhet med en lang historie bak seg. Men nå gjelder det så mye penger. Den kommersielle delen er blitt for stor. Jeg har hørt at noen
TV-selskaper vil sprenge bort en del av fjellene, slik at bildene ser bedre ut, sier Edelsteen.
– Hvis Tromsø hadde ligget midt i Europa, kunne vi ha hatt bruk for alle anleggene og større flyplass. Men vi er ikke vant til store folkemengder, sier Margrethe Edelsteen.
Kim Nordli er informasjonssjef i komiteen som står bak
OL-søknaden. Han tror at prosjektet vil samle folk i Nord-Norge. Og han understreker at eksperter fra Det internasjonale ski-forbundet (FIS) har anbefalt alle idrettsanleggene.
– Til nå er det vel ingen OL som i sin endelige form er blitt slik det var planlagt opprinnelig. Vi har for eksempel to alternativer for Tromsdalstind, sier Nordli.
Det er planlagt et mediesenter på 50.000 kvadratmeter ved sjøen. Høgskolen i Tromsø kommer trolig til å overta bygget etter OL. Åpnings-arenaen er også tenkt plassert ved sjøen, ikke langt fra sentrum. Og det skal bygges en arena ved flyplassen. Den er tenkt omgjort til hall for idretter som fotball og basketball etter OL.
– Etter Lillehammer ble IOC- reglene forandret, slik at det er viktig å ta hensyn til miljøet. Jeg tror at vi har kontroll over akkurat den delen, sier Nordli.
To av OL-anleggene skal bygges uansett. Tromsø Alpinsenter på Kroken skal utvides, og det skal bygges ut i Håkøybotn. Private utbyggere står for begge prosjektene.
– Ellers har Tromsøs søker-komité støtte fra kommunen og fra fylket. Ordføreren er med i søkerkomiteens råd, sier Kim Nordli.
Ulf Hansen i organisasjonen «Ja til kysten! Nei til OL!» mener at Tromsø kommune ikke har råd til å bruke penger på OL-søknaden.
– Vi vil gjerne at det skal komme turister. Men OL-tilhengerne vil ha 100.000 tilskuere hver dag! sier han.
Organisasjonen har fire hoved-grunner til å gå imot OL: For det første er OL blitt et kommersielt sirkus. For det andre trenger kommunen og offentlig sektor pengene. For det tredje kan naturen bli ødelagt. Og for det fjerde vil byggingen av OL-anleggene bety et press på arbeids-markedet. Flere utlendinger kan komme for å jobbe, og det kan presse lønningene ned, mener folkene i «Ja til kysten! Nei til OL!».

ordlisten: færre - weniger; olympiske leker - Olympische Spiele, meningsmåling - Meinungsumfrage; fortsatt - immer noch; ordfører - Bürgermeister; oppslutningen - die Zustimmung; søknaden - das Gesuch; nordlendingene - die Einwohner Nordnorwegens; styret - Leitung; idretts-forbund - Sportverband; langt fra klar - weit davon entfernt klar zu sein; det trengs - es wird gebraucht; avgjøre - entscheiden; pengestøtte - Geldzuschuss (Subvention); tromsøværing - Einwohner Tromsøs; imot -gegen; krever - verlangen; enestående - einmalig; jeg er redd - ich habe Angst; hellig - heilig; sprenge bort - wegsprengen; vi er ikke vant - wir sind es nicht gewohnt; idrettsanleggene - Sportanlagen; omgjort - aufgehoben; å ta hensyn - Rücksicht nehmen; uansett - ungeachtet; råd - Mittel, Geldmittel; lønningene - die Löhne;

Gjør kulturen rikere
Fra Klar Tale, 11.12.2003

– Nobelprisen gir meg mer mot til å fortsette kampen for menneskerettigheter. Jeg vil vise at jeg fortjener prisen ved å være blant folket og forsvare politiske fanger i Iran, sa Shirin Ebadi på en presse-konferanse i Nobelinstituttet i Oslo tirsdag.
Folk i Norge er mer positive til innvandrernes kultur enn i de fleste andre land i Europa. Nesten to tredeler (63 prosent) syns at innvandrerne gjør kulturlivet i Norge rikere. Det viser en undersøkelse som er gjort av Statistisk sentralbyrå. Det er også færre i Norge enn i EU som mener at innvandrerne misbruker sosialhjelp.
Bare i Sverige og Finland var folk mer positive til innvandrernes kultur enn i Norge. I Den europeiske union (EU) mente bare rundt halvparten av de spurte at deres kultur blir rikere av innvandring.
– Norge er et lite land der det er lettere å bli godt kjent med hverandre. Undersøkelsen viser at de som oftest møter innvandrere, er mest positive, sier Guro Fjellanger i Senter mot etnisk diskriminering.
Innvandrings-politisk talsmann for Fremskritts-partiet, Per Sandberg, mener ikke alle innvandrere styrker norsk kultur.
– En god del av innvandrerne ønsker å leve utenfor det norske samfunnet. Det skader forholdet mellom innvandrere og nordmenn. Derfor er strengere regler for innvandring nødvendig, sier Per Sandberg til Klar Tale.
Her er noen av de andre resultatene i undersøkelsen om nordmenns holdninger til innvandrere:
lTo av tre mener innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet.
Fire av ti mener innvandrere skaper utrygghet.
Ni av ti syns det er greit å ha en innvandrer som nabo. Men fire av ti vil ikke at barna deres skal gifte seg med en innvandrer.
Litt over halvparten vil gjøre det vanskeligere å komme inn i Norge.

ordlisten: mot - Mut; menneskerettigheter - Menschenrechte; å være blant folket - unter Menschen zu sein; forsvare - verteidigen; fanger - Gefangene; færre - weniger; av de spurte - von den Gefragten; talsmann - Sprecher; utenfor - außerhalb; nyttig - nützlich; utrygghet - Unsicherheit;

I bønn og latter
Fra Klar Tale, 11.12.2003

Husene er mørke på Heimdal utenfor Trondheim. Klokken er seks om morgenen. Men fra ett hus skinner det fra vinduene. Stemmer synger lyst i kor. Nonnene i Birgittaklosteret har morgenbønn.
Søster Edith smiler, ser på alteret, kneler og gjør korsets tegn over brystet. Fem ganger om dagen samles de fem nonnene til bønn. Hver dag, resten av livet.
– Da jeg var 17 år, sa jeg til foreldrene mine at jeg ville gå i kloster. De spurte hvorfor. Også søsknene mine lurte på hva slags påfunn dette var. De sa: «Hun kommer nok hjem etter en måned», forteller søster Edith. Det er 13 år siden hun forlot hjemmet i Mexico.
– Jeg er den muntre og utadvendte typen. De hadde aldri trodd at jeg skulle vie mitt liv til Gud, sier hun og ler høyt. Den grå kjolen rister og hodeplagget blafrer.
For å tjene penger leier Birgittasøstrene ut seks rom til folk som ønsker noen stille dager. Eller til pilegrimer som trenger et sted å overnatte på vei til Nidarosdomen. Søster Edith har ansvaret for gjestehuset denne dagen. Rommene skal vaskes og støvsuges. Søster Edit ler mye når hun kan. Men vanligvis gjør hun husarbeid i stillhet og meditasjon. Nonnene skal ikke spøke og le når de lager mat eller rer opp senger.
– Vi venter med å fortelle det vi tenker på til alle er samlet, forklarer søster Edith.
Gjestehuset er fullt om sommeren. I fjor fikk de besøk av prinsesse Märtha Louise og Ari Behn på pilegrims-vandring til bryllupet i Trondheim. Hos nonnene er alle velkomne.
Hellige Birgitta er ordenens mor. Hun levde i Sverige på 1300-tallet. Som enke med åtte barn brøt hun med familielivet og gikk i kloster. Birgitta viet livet sitt til bønn og stillhet og tok vare på pilegrimer og andre som trengte hennes hjelp. Hun var en sterk kvinne og ville bedre kvinners stilling i samfunnet. Etter at hun døde, utropte paven henne til helgen. I år har 700-års dagen for hennes fødsel blitt feiret i Sverige og i Europa. Det første klostret lå i Vadstena i Sverige. I dag fins det Birgittaklostre 30 steder i verden. Klostret på Heimdal ble åpnet i 1998.
Søster Edith het Cecilia da hun kom til Roma som ungjente og novise. Lederen for ordenen, abbedissen, ga henne navnet søster Edith. Så reiste søster Edith til Sveits og Sverige, før hun havnet på Heimdal.
– Når vi kommer til et nytt land, må vi lære språk og kultur. Vi forsøker å lage norsk mat til høytider. På julaften lager vi, hva heter det? jo, ribb... ribbe! sier søster Edith. Ansiktet sprekker igjen opp i et stort smil.
Nonnene leser nesten alle tekster på norsk og de synger salmer på norsk. Tre av Birgittasøstrene på Heimdal er fra India, de to andre er fra Mexico. Den yngste kom til Heimdal for en måned siden. Hun går på norskkurs.
– Det spiller ingen rolle hvor i verden vi er. Det viktigste for oss er bønn og stillhet, sier søster Edith. Hun skal servere lunsj til sin eneste gjest i dag.
Etter lunsj skal hun studere i den private delen av klosteret. Dit får ingen andre slippe inn. Gjestene får bare delta i kapellet. Søster Edith får ikke forlate den private delen av klosteret før det er ny bønn i klosteret klokken fire. Det gjør hun hver dag.
Nonnene har brodert små velkomsthilsener til alle rommene i gjestehuset. På veggene er det bilder av engler, vakkert brodert i korssting. Hver dag har nonnene håndarbeids-stund. Etter fire-bønnen tar de fram saks og sysaker. Søster Edith broderer på en duk. Når de har håndarbeid, er det lov å spøke og le. Men bare i en halv time. Så skal de reise til Trondheim, til messe i den katolske kirken. Når de kommer hjem om kvelden, kan de se på nyheter på TV for å følge med i verden. En sjelden gang ser de også noen religiøse programmer. Søster Ediths favoritt-filmer er «Ben Hur» og «Jesus fra Nasaret». Etter kveldsbønnen klokken ni skal de være stille.
Birgittasøstrene får ikke forlate klostret uten videre. Til det trenger de tillatelse fra høyeste hold i Vatikanet i Roma. De kan handle mat annenhver uke og ferskvarer når de trenger det. De får også lov til å reise til den katolske kirken i Trondheim. Hvert femte år kan de reise hjem og besøke familien.
Det er ikke så ofte det ringer på døren til Birgittaklosteret. Av og til er det en loddselger, en sjelden gang Jehovas Vitner.
– De ser rart på oss når vi åpner døren, sier søster Edith og ler igjen. Det er ikke ofte nonnene ringer på døren til andre, heller. Men da en eldre nabo var syk, gikk nonnene til ham med en hjemmebakt kake.
Søster Edith har aldri vært i tvil om at livet i kloster var det rette for henne.
– Du lurer på om jeg savner noe? Nei, dette er et kall fra Gud. Jeg skal ikke ha mann og barn. Ikke jeg. Jeg ble valgt til å tjene Gud. Jeg er gift med Gud. Hele verden er min familie. Forstår du? sier hun. Så ler søster Edith igjen og går sakte inn i den lukkede delen av klosteret.

ordlisten: utenfor - außerhalb; morgenbønn - Morgengebet; alteret - der Altar; kneler - knien; påfunn - Einfall; nok hier: sicher, auch: genug; utadvendt extrovertiert; vie - weihen, widmen; riste - schlottern / schütteln; hodeplagget - die Kopfbedeckung; blafrer - flattern; pilegrimer - Pilger; bryllupet - die Hochzeit; hellige - heilige; ordenes mor - des Ordens Mutter; brøt - brach; helgen - Heilige; ungjente - junges Mädchen; abbedissen - Äbtissin; høytider - Feiertage; ribbe - Ribbe; sprekke - bersten; dit - dorthin; få - hier: dürfen; brodert - gestickt; korssting - Kreuzstich; er det lov - ist es erlaubt; spøke - Spaß machen; uten videre - ohne weiteres; annenhver uke - jede zweite Woche; loddselger - Losverkäufer; kall - Ruf;

Kongen blir frisk
fra Klar Tale, 4.12.2004

Kronprins Haakon tar over kongens oppgaver mens kongen er syk. Mandag ble det kjent at kong Harald har kreft i urinblæren. Han opereres mandag og blir sykmeldt i to-tre måneder.
– Det var ikke noe hyggelig budskap å få. Men vi er glade for at legene sier at han blir frisk, sier kronprinsen. Det er første gang han skal være regent så lenge. Haakon sier at kongen er glad for folks omtanke.
Mandag blir kong Harald operert for kreft i urinblæren. Tirsdag i forrige uke ble han lagt inn på Rikshospitalet med blod i urinen. Undersøkelsene viste at han har kreft. Kongen vil ikke skjule noe om sykdommen.
Kreften ble oppdaget tidlig, og legene sier at kongen blir frisk. Men operasjonen er stor, og kongen blir trolig sykmeldt i to-tre måneder. Ifølge legene kommer han til å fungere normalt når han har kommet seg etter operasjonen.
I mellomtiden skal kronprins Haakon overta kongens oppgaver. Han skal holde den årlige nyttårstalen til folket og lede statsråd på Slottet.
– Det kommer sikkert til å gå fint. Vi skal gjøre så godt vi kan, sier kronprins Haakon.
I slutten av januar føder kronprinsesse Mette-Marit barn. Familien flytter snart til Skaugum i Asker.

ordlisten: ta over - übernehmen, mens - während, kreft - Krebs, urinblære - Harnblase, budskap - Botschaft, regent - Regent, omtanke - Umsicht/Besonnenheit, skjule - verbergen, sykdommen - die Krankheit, oppdage - entdecken, sykmelde - krankschreiben, fungere - fungieren, amtieren, im Amt sein; nyttårstalen - Neujahrsansprache, føde - gebären, flytte - umziehen

Frykter ødelagt fiske
fra Klar Tale, 27.11.2003

– Jeg er imot denne prøve-boringa. Det er for risikabelt, sier fisker Jonny Krane fra Laupstad i Lofoten til Klar Tale. Han mener norske myndigheter vet for lite om hvilke følger prøveboringa kan få. Lofoten er et av Norges viktigste gyteområder for torsk. Krane er redd for at boringa kan skade fisken.
I desember blir det klart hvilke områder oljeselskapene kan søke om å bore i. Norges Fiskarlag tror Lofoten står på lista.
– Oljen ligger jo der. Kan de ikke heller vente til de vet mer om hva som kan skje og til metodene er bedre? Nå kan vi risikere å skade fiske-bestanden, mener Jonny Krane. Han sier at de fleste fiskerne i Lofoten er enige med ham.
Også miljøorganisasjoner reagerer på at det kan bli tillatt med prøveboring i Lofoten. Men Oljedirektoratet mener fiskerne ikke har noen grunn til å være urolige. Direktoratet sier oljeindustrien har nesten 40 års erfaring med oljeboring.

ordlisten: ødelegge - zerstören; imot - dagegen; prøve-boringa - die Probebohung; myndigheter - Behörden; gyteområder - Laichgebiete; torsk - Dorsch; søke om noe - um etwas ersuchen; de fleste - die meisten; miljøorganisasjoner - Umweltorganisationen; oljedirektoratet - das Ölministerium

Frykter ny pensjon
fra Klar Tale, 20.11.2003

Sykepleier Lene Thomsen blir en av de store taperne hvis forslaget til ny pensjons-ordning vedtas. Hun er 33 år, kvinne, jobber deltid og er sykepleier.
Nå kan blant andre sykepleiere gå av med avtale-festet pensjon når de er 62 år. Den ordningen foreslås fjernet. Vanlig pensjonsalder er 67 år.
– Yrket er hardt og krevende. Det er en grunn til at vi kan trekke oss tilbake når vi er 62 år, sier hun. Lene har to barn. Det yngste er bare litt over ett år. Samboeren hennes jobber full tid. Som mange kvinner har hun hovedansvaret for barna. Derfor har hun gått ned til 75 prosents stilling på Akerselva sykehjem i Oslo.
I dag regnes pensjonen ut fra inntekten de 20 årene en har tjent mest. Pensjons-kommisjonen foreslår at alle årene skal telle like mye. Da vil de som har jobbet deltid, bli de store taperne.
Forslaget til ny pensjons-ordning legges fram 15. desember. Det vil trolig skape store protester. De fleste endringene vil gjelde folk som er født etter 1965, som Lene Thomsen.

ordlisten: frykte - fürchten; sykepleier - Krankenschwester; taperne - die Verlierer; vedtas - wird angenommen; blant andre - u.a.; avtale-festet - festgelegt per Vertrag; foreslås fjernet - zum Streichen/Entfernen vorgeschlagen; yrket - der Beruf; krevende - fordernd; trekke oss tilbake - ziehen uns zurück; samboeren - der Lebenspartner; hovedansvaret - die Hauptverantwortung; inntekten - das Einkommen; en- hier: man; legges fram - wird vorgelegt;

Norsk, men fremmed
fra Klar Tale, 13.11.2003

Lily Bandehy er født i Iran, men har bodd i Norge i 15 år. Hun vil gjerne være norsk. – Men jeg blir stemplet som «innvandrer» og som «fremmed». Det er vanskelig å føle at jeg hører til her. Norge er mitt land. Samtidig føler jeg at jeg ikke får være norsk, sier hun. Lily har skrevet bok om oppveksten sin i Iran og om livet i Norge.
Livet som «fremmed-språklig og fremmed-kulturell», har gjort det vanskelig for henne å bli oppfattet som norsk. Boka har hun kalt «Jeg kommer fra Iran». Den kom i går (onsdag).
– Nordmenn spør alltid hvor jeg kommer fra og om jeg er muslim. Drikker du vin? spør de. Lily Bandehy orket ikke å leve opp til kravene i det iranske samfunnet, der mannen og religionen har stor makt.
– Vinneren av årets fredspris, Shirin Ebadi, sier at islam ikke strider mot menneske-rettighetene. De som bruker religionen til å undertrykke kvinner, misbruker den, sier Lily Bandehy.
Lily Bandehy er 54 år. Hun vokste opp i Iran, men flyktet til Norge i 1988. Hun føler seg fortsatt utenfor etter å ha bodd her i 15 år.
– Norge er landet mitt. Men jeg føler ikke at nordmenn gjør plass for meg, sier hun.
Boka «Jeg kommer fra Iran» handler om livet hennes, om politikk, kultur og islam. Men den handler også om å leve som en fremmed i Norge.
– Jeg ønsker å bruke meg selv til å fjerne myter om «innvandrere». Mange nordmenn ser på meg, og jeg tror de tenker: «Hun er muslim, har ti barn og blir slått av mannen sin». Jeg er skilt, singel og kristen, sier hun. I boka tar hun et oppgjør med islam.
– Det står ingenting om omskjæring eller vold mot kvinner i Koranen. Når muslimer bruker islam til å undertrykke, misbruker de makt og religion, sier hun.
Lily Bandehy ble født i en landsby sørvest i Iran. Faren var en mektig mann i landsbyen. Han var troende muslim, ba fem ganger om dagen og hjalp til med å bygge moskeer.
– Men han var en fri mann med frie tanker. Og han ga oss barna frihet. Jeg leste dikt, hørte på musikk og lekte med gutter, sier hun. Som liten spilte Lily Bandehy fotball. Hun danset og gikk på de skolene hun ville.
En av de viktigste oppgavene faren hadde, var å delta i fordelingen av vann i landsbyen. Vann betydde liv eller død. Etter tre år med tørke, krig og økonomisk krise, måtte Lily gifte seg med en rik mann som var mye eldre enn henne. Hun var bare 15 år. Da ble det slutt på dansingen og diktlesingen. Hun fødte fire gutter og måtte passe barna. Ekteskapet var preget av et samfunn der mannen har stor makt. Det kunne hun ikke leve med. Hun ble politisk aktiv og kommunist. Under krigen mellom Iran og Irak flyktet hun til Norge med barna. Lily var redd for at sønnen på 16 år skulle bli sendt i krigen.
– Jeg kom hit og opplevde et fritt land. Det var likevel ikke lett å bli en del av det norske samfunnet. Her ble jeg regnet som en fremmed, sier hun.
– Iranske kvinner er moderne og flinke til å tilpasse seg norsk kultur og levemåte. Innvandrere fra mange andre land er ikke så flinke til det, sier hun. Men hun kan forstå hvorfor noen bevarer sin egen kultur og måte å leve på i Norge.
– Alle mennesker søker tilhørighet. Når de føler at de ikke finner det i det norske samfunnet, vil de heller være sammen med andre som har det som dem, sier hun. Lily Bandehy ville ikke stå utenfor. Hun ville leve som nordmenn gjør.
– Jeg fant tilhørighet i kirken, forteller hun. Lily vil ikke gi det norske samfunnet all skyld for mislykket integrering av nye nordmenn.
– Kvinnene må lære norsk